Barns medvirkning – små stemmer med stor betydning ❤️

Et toårig pedagogisk utviklingsarbeid gjennom ReKomp

I Tertnesparken barnehage er vi opptatt av at alle barn skal oppleve å bli sett, hørt og tatt på alvor. Barnas tanker, følelser, interesser og initiativ skal ha betydning for hverdagen deres, og alle skal kjenne at de er en verdifull del av fellesskapet.

Gjennom et toårig pedagogisk utviklingsarbeid i samarbeid med ReKomp (regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage) har vi fordypet oss i temaet barns medvirkning.

Målet har vært å videreutvikle vår pedagogiske praksis, styrke personalets kompetanse og skape en enda mer inkluderende barnehagehverdag hvor barnas stemmer får reell betydning.

Barns medvirkning har lenge vært en grunnleggende verdi hos oss. Likevel har disse to årene gitt oss mulighet til å stoppe opp, stille spørsmål ved egen praksis, reflektere sammen og bli enda mer bevisste på hvordan vi ivaretar barnas rett til medvirkning.

Å medvirke er ikke det samme som å bestemme

Barns medvirkning betyr ikke at barna skal bestemme alt, eller at de alltid skal få viljen sin. Det handler om at deres meninger, opplevelser, følelser og interesser skal bli lyttet til og tatt på alvor.

Det er fortsatt de voksne som har ansvaret for å skape trygge rammer, gode relasjoner og en forutsigbar hverdag. Innenfor disse rammene skal barna få oppleve at de har innflytelse på det som skjer rundt dem.

Barn uttrykker seg på mange forskjellige måter. Noen forteller tydelig hva de ønsker, mens andre viser det gjennom kroppsspråk, handlinger, lek eller små initiativ i hverdagen.

For oss handler medvirkning derfor også om å være tilstedeværende og sensitive voksne som klarer å fange opp og forstå barnas ulike uttrykk.

Noen ganger handler medvirkning om å lytte til det barnet sier. Andre ganger handler det om å legge merke til det barnet ikke sier med ord.

Fra «jeg» til «vi» – medvirkning i fellesskapet

En av de viktigste erfaringene vi tar med oss fra utviklingsarbeidet, er betydningen av å se barns medvirkning i sammenheng med fellesskapet.

Vi har beveget oss fra et hovedfokus på enkeltbarnets ønsker og behov til en større bevissthet rundt hvordan medvirkning også handler om å være en del av et «vi».

Det betyr ikke at vi ser det enkelte barnet mindre, men at vi i større grad reflekterer rundt hvordan vi kan skape et fellesskap hvor alle opplever tilhørighet, deltakelse og innflytelse.

Hvordan sikrer vi at alle får komme til orde? Hvordan hjelper vi barna med å lytte til hverandre? Og hvordan lærer vi barna at egne ønsker noen ganger må sees i sammenheng med andres behov?

Gjennom lek, samtaler og samspill får barna verdifulle erfaringer med å samarbeide, dele, vente på tur, inngå kompromisser og respektere ulike meninger.

Dette er viktige erfaringer i utviklingen av sosial kompetanse og demokratisk forståelse.

For oss handler barns medvirkning ikke bare om at «min stemme betyr noe», men også om at «din stemme er like viktig som min».

Lekens betydning – og den voksnes rolle

Gjennom utviklingsarbeidet har vi hatt et særlig fokus på barns medvirkning i lek.

Ved hjelp av observasjoner, praksisfortellinger og refleksjoner i personalgruppen har vi sett nærmere på hvordan barna deltar i leken, hvem som tar initiativ, hvem som får innflytelse, og hvem som trenger støtte for å finne sin plass.

Vi har blant annet erfart at noen barn naturlig tar mer styring i leken, mens andre trenger hjelp og oppmuntring for å delta.

Når vi voksne er aktive og tilstedeværende i leken, ser vi at flere barn tør å delta, leken kan vare lenger, og vi får bedre muligheter til å støtte samspillet mellom barna.

Vår oppgave er ikke å styre leken, men å være gode støttespillere som bidrar til at alle får mulighet til å delta på en likeverdig måte.

Vi har også blitt mer bevisste på hvor mye de små øyeblikkene betyr. Å bruke barnets navn, anerkjenne et initiativ, sette seg ned i barnets høyde eller gi noen ekstra sekunder med ekte oppmerksomhet kan gjøre en stor forskjell.

Barn merker når vi voksne virkelig er til stede.

Lekemiljøet som den tredje pedagog

Et annet viktig område i utviklingsarbeidet har vært hvordan det fysiske miljøet påvirker barnas lek, utvikling og mulighet til medvirkning.

Vi har arbeidet med det vi kaller «den tredje pedagog», hvor rommene, materialene og omgivelsene våre sees på som viktige medspillere i barnas læring og utvikling.

Gjennom prosjektet har vi blant annet tilpasset lekemiljøene etter barnas interesser, endret rom og materialer underveis, brukt hele barnehagen og nærmiljøet mer aktivt og organisert barna oftere i mindre grupper.

Vi har sett at mindre grupper kan gi bedre muligheter for å bli sett, komme til orde, utvikle vennskap og delta aktivt i fellesskapet.

Vi har også blitt mer bevisste på hvordan rommenes utforming, tilgjengelige materialer, lyd og stemning kan påvirke barnas lek og initiativ.

Målet vårt er å skape inspirerende lekemiljøer som inviterer til nysgjerrighet, utforsking, samarbeid og mestring.

Medvirkning i de små øyeblikkene

Barns medvirkning skjer ikke bare gjennom planlagte aktiviteter eller når barna får velge mellom ulike alternativer.

Den skjer gjennom hele barnehagedagen.

Når vi tar utgangspunkt i noe barna er opptatt av, når vi justerer en aktivitet etter barnas engasjement, når vi lytter til deres tanker i en samlingsstund, eller når vi tilpasser dagsrytmen etter barnegruppens behov, gir vi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

Gjennom utviklingsarbeidet har vi blitt mer bevisste på å kombinere en trygg og forutsigbar struktur med fleksibilitet og rom for barnas initiativ.

Vi ønsker at barna skal oppleve at deres tanker og interesser ikke bare blir hørt, men også kan føre til noe.

Et utviklingsarbeid som har styrket personalets kompetanse

Et viktig mål med ReKomp har vært å utvikle oss som en lærende organisasjon.

Gjennom observasjoner, faglige diskusjoner, refleksjonsoppgaver og praksisfortellinger har vi utfordret oss selv til å se nærmere på egen rolle og egne handlinger.

Vi har stilt spørsmål som:

• Gir vi alle barna like gode muligheter til å medvirke?

• Hvordan møter vi barnas initiativ og uttrykksformer?

• Når skal vi voksne delta i leken, og når skal vi trekke oss tilbake?

• Hvordan balanserer vi enkeltbarnets behov med hensynet til fellesskapet?

• Hvordan kan vi bli enda bedre til å synliggjøre barnas medvirkning?

Gjennom dette arbeidet har vi utviklet en tydeligere felles forståelse av hva barns medvirkning innebærer, og hvordan vi kan arbeide med dette i praksis.

Vi har også blitt mer systematiske i arbeidet med observasjon, dokumentasjon, evaluering og justering av det pedagogiske tilbudet.

Fra utviklingsprosjekt til en del av vår kultur ❤️

Selv om det toårige utviklingsarbeidet nå går mot slutten, er ikke arbeidet med barns medvirkning ferdig.

Tvert imot opplever vi at prosjektet har bidratt til å gjøre barns medvirkning til en enda tydeligere og mer bevisst del av vår pedagogiske kultur.

Vi tar med oss erfaringene videre gjennom refleksjoner på personal- og avdelingsmøter, arbeid med praksisfortellinger, videreutvikling av lekemiljøet, bevisst organisering av barnegrupper og økt oppmerksomhet rundt hvordan vi dokumenterer og synliggjør det pedagogiske arbeidet for foreldrene.

For oss er dette noe av det viktigste med pedagogisk utviklingsarbeid: At ny kunnskap ikke bare blir værende i et prosjekt, men blir en naturlig del av måten vi tenker, samarbeider og møter barna på.

Vi er stolte av utviklingen vi har hatt som personalgruppe, og gleder oss til å fortsette arbeidet.

For når barn får medvirke i et trygt og inkluderende fellesskap, legger vi til rette for utvikling av selvfølelse, selvstendighet, sosial kompetanse, ansvar og respekt for andre.

Og kanskje aller viktigst: Vi gir barna erfaringer med at de er betydningsfulle, at de hører til, og at deres stemme har verdi.

Vi ønsker at alle barn i Tertnesparken barnehage skal kjenne:

«Jeg er viktig. Jeg hører til. Min stemme betyr noe.»